Tore Mangseth Sagaen om Belvie: Hemmeligheten i Primarasjøen

Fortell om boken din!

Boka handler om 6 ungdommer som lever i den fiktive verdenen Belvie. Belvie er et landområde omringet av et vilt og stormende hav, og består av fire ulike riker. Disse rikene har alle sine særpreg, egen kultur, og måter å leve på. Det rikene har til felles er en frykt for magi, og da spesielt mørk magi og en frykt for hverandre og hverandres hensikter. I boka møter vi L’eanne fra det disiplinerte, militærpregede og skogrike Azer-riket. Norve og Sarka fra det fattige og forblåste jordbruksrike Morgul-riket, Siezel og Harbo fra Freikheim, gruveriket. Og til slutt Tommus fra ørken- og klassesamfunnet Krastus-unionen.

I løpet av historien blir ungdommene drevet bort fra sine hjem, og av ulike årsaker mot samme mål. Den skjøre freden mellom rikene er tynnslitt, og i mørket lurer det mektige fiender. Ungdommene må samarbeide og lære seg selv og andre å kjenne bedre om ikke verdenen de kjenner skal kollapse fullstendig og falle i ondskapens klør.

Hvordan ble boken din til?

Boken ble til etter at flere historier og «bilder» i hodet presset meg til å tenke at det måtte komme ut på en eller annen måte. Gjennom mange kafebesøk, og etter en uplanlagt periode på tre måneder som arbeidsledig, ble historiene sydd sammen og det var tid og mulighet til å få det ned hele kolossen på et papir. Det var sikkert flere i min omgangskrets på det tidspunktet som ristet oppgitt på hodet da jeg falt ut av samtalen for n’dte gang, fordi hodet heller ville konsentrerte seg om noe Sarka sa.

Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?

Både og. Rammene rundt verden, rikene og karakterene var veldig satt. Når man skriver så kan man være så heldig at man kommer til et punkt der teksten begynner å leve sitt eget liv, og man kan nesten ikke få trykket fort nok på tastaturet for å få det ut. I den prosessen kommer det mange innfall, ideer og tanker som ikke er planlagt, men som passer godt inn i historien. Men ting er også endret på. Eksempelvis hadde karakteren Tommus en ganske annen planlagt storyline enn sluttresultatet. Der innså jeg underveis at min opprinnelige ide, ikke førte til det resultatet jeg ønsket, og historien måtte i større grad improviseres.

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?

Det er en klisje, men «naturen rundt meg og menneskene jeg har møtt» er nærliggende å gå til. Da jeg skrev boka, så bodde jeg i Finnmark og mye av naturen der har hatt en stor innvirkning på boka. Musikk og filmer har også vært inspirerende. I 2020 kom mitt favorittband, Nightwish, ut med albumet «Human Nature» og det er et kapitel i boka som er skrevet utelukkende på det jeg følte og så for meg når jeg hørte siste sang fra nevnte album «All the Works of Nature Which Adorn the World: Moors». Mye av landskapet i landsbyen til Norve og Sarka er hentet fra filmen «The Village» L’eanne er inspirert av Katniss Everdeen (Hunger Games) også videre.

Det som først og fremst fikk meg til å skrive en bok er at jeg alltid har levd mye inni mitt eget hode, og brukt store deler av tiden på å finne opp, og tenke ut, karakterer og vesener, verdener, eventyr og sagn. De som leser boken vil få et innblikk i en verden jeg tilbringer en absurd stor mengde tid i. Den utløsende årsaken som fikk meg til å sette meg ned foran Pc’en første gang, var da jeg fant frem sangen «Lugias Theme» fra den andre Pokemon-filmen (En av mine favorittfilmer som barn) og fikk et bilde i hodet av en ung svarthåret tynn gutt, som snakket med en gammel halvdød mektig mann under vann. Rett etter kom navn, steder, landskap, konflikter, magien, og hovedlinjene i historien rekende på ei fjøl.

Jeg kunne sikkert klart meg med å skrive ned historiene for min egen skyld, men at andre får muligheter til å lese dem er en stor bonus. Som barn flyktet jeg mye til Galtvort, Halvblodsleieren, Kanto, Aldra, Narnia, Middle Earth og Panem, og jeg vil bidra til at alle barn som trenger det får samme mulighet som meg.

Skriver du på noe nytt nå?

Definer skriving! Jeg har jobbet en del med oppfølgeren til denne boken som vil få tittelen «Lysene i Arvedavgi» Arvedavgi er det samiske navnet på regnbuen, og igjen er det opplevelser fra Finnmark som er hovedkilden. De siste 6 månedene har det dessverre blitt lite tid til faktisk skriving, men jeg kan merke at jeg snart har tenkt nok til å fortsette der jeg slapp i sommer.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?

Først og fremst så skriv! De aller fleste forfattere, meg selv inkludert, har kjent på angst og tanker om at det vi skriver ikke er bra nok, og at det er best å ikke skrive noe. Det er bare fjas; har du lyst til å skrive så skriver du godt nok. Å skrive en bok er ikke noe man naturlig kan. Det må man bare sette i gang med. I enkelte av mine skriveøkter har jeg skrevet 10 tettskrevne worddokumenter på 3 timer. I neste økt har jeg skrevet en halv setning på 9 timer. Du må regne med mange uproduktive timer.

Et av mine bedre råd er å vite hvor du ønsker at boka skal slutte før du begynner. Da er det lettere å lage tråder som du kan samle i bokas siste sjettedel. Mitt beste råd er; hvis du er i en god steam, og ordene kommer lett til deg, og stanse midt i den gode steamen og fortsette dagen etter. Det er alltid lettere å ta opp tråden når du vet hvor du skal, enn å begynne på et nytt kapittel etter at den gode ideen er helt nedskrevet.

Du må regne med å bli nokså lei av din egen historie etter hvert, især fordi du må lese igjennom et avsnitt og redigere det mange ganger. Når du har skrevet om en setning, eller enda verre; bladd febrilsk i synonymordboka for 352. gang, for å slå opp et enkeltord, er det lett å bli motløs. Men blir du fremdeles beveget av egen historie? Føler du med karakterene dine? Ser du saken fra deres side? Da er historien din bunnsolid, og ingenting bør stoppe deg.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?

Den virkelige verden suger innimellom. Selv i en tid der mennesket på kort tid har gjort enorme fremskritt innen medisin, kommunikasjon, kunnskap, og forståelse av verden rundt seg, så er det lett å bli motløs og negativ når man ser ting der vi som art har betydelig forbedringspotensial. At noen faller utenfor, sult, naturdød, krig, elendighet, og urettferdighet. Problemene i vår verden krever oppmerksomhet, men vi trenger også pauser fra dem. Jeg håper at min bok kan bidra til å skape sånne pauser. Også håper jeg at ett av budskapene som jeg kommer med i historien; nemlig at så lenge du opplever at du blir den beste utgaven av deg selv som du klarer, så er du god nok for de rundt deg.

Hvem ønsker du aller helst skal lese din bok?

Alle er velkommen til å lese min bok, men bokens målgruppe er nok primært unge fra 9-17 år, og de som ellers har en interesse for fantasy og mystikk.

Hva gjør du når du ikke skriver?

Til daglig jobber jeg som sosionom i et avklaringstiltak for folk som må avklare sin arbeidsevne. Dette er en jobb der jeg kan møte mennesker som står i vanskelige livssituasjoner og forhåpentligvis hjelpe de videre inn i ny jobb. Ellers bruker jeg mye tid alene på gåturer i skog og mark, samt hente inspirasjon fra musikk, filmer og serier som kan brukes når jeg skriver.