Linda Endresen MOTSTRØMS

Fortell om boken din!
I 1990, etter et avbrutt forhold, jobber en ung kvinne ved navn Ellinor Kongsteen på en frisørsalong. Hun er barn av en alkoholiker, har ADHD og navigerer seg gjennom livet på leting etter trygghet og substans. En dag møter hun den sjarmerende Pedro Addias Olsen. De ingår et forhold, og reisen har ikke mer enn knapt begynt, før de første problemene dukker opp. Denne gentlemannen viser seg å ha en mørk fortid som innebærer rus, løgn og manipulasjon. Desverre utvikler temaet seg: ” Ingen kan redde en mann dit han selv ikke vil gå. ” Ellinor forsøker å fortrenge den vonde sannheten, uten å lykkes. Den blir mer og mer fremtredende jo mer Pedro ruser seg. Hun knekker sammen da hun står I en åndelig kamp av løgn og manipulasjon. Da hun kommer til seg selv, kjenner hun morens armer som holder rundt henne og vugger henne frem og tilbake som et lite barn: ” Ellinor, du kunne ikke ha gjort noe anderledes, du er den sterkeste personen jeg vet om. Ellinor svarer: ” Men mamma, jeg hadde lukket døren til fortiden, men så sprengtes døren opp igjen. ”

Hvordan ble boken din til?
Jeg hadde ligget en måned på sykehus etter alvorlig sykdom og jeg var blitt betydelig helsemessig redusert. Jeg så ingen håp for meg i fremtiden. Men i dette momanget satte en prosess i gang inni meg. Alt jeg ville, var å leve, jeg forstod bare ikke hvordan. Alt jeg klarte å tenke på var fortiden, at jeg ikke hadde verktøyene til å bearbeide den, noe jeg virkelig trengte.

Jeg har alltid likt å skrive, men ikke bøker og slikt, nei. Men jeg har skrevet og komponert sanger fra jeg var barn. Det var etter jeg hadde vært alvorlig syk at jeg begynte å skrive på virkelig. Jeg så som sagt ingen håp for meg. Dvs. siste utvei var å ta fatt på mitt komplekse liv. Intensjonen min var ikke å skrive en bok i utgangspunktet, men en dag sa datteren min ” Mamma, du er flink til å skrive, du har jo skrevet sanger og slikt. Hvorfor skriver ikke du en bok? ” Der og da kjente jeg det gav meg håp. Kanskje fantes det en vei ut likevel. Jeg fikk god oppfølging på Rikshospitalet, men psykisk satt jeg bom fast. En venninne av meg er psykriatisk sykepleier, men først og fremst en god venn, hun så og forstod ikke bare mine sjelelige behov, men også mine åndelige. Fortiden satt dypt fast inni meg. Du forstår, jeg er en løk med mange lag. Så hvor skulle jeg begynne? Hun stilte meg nok de rette spørsmålene, for det tok ikke lang tid før lagene begynte å løsne. Og da utbrøt hun også: ” Linda, hvorfor skriver ikke du en bok? ” Ja, så forstod jeg at jeg bar på en viktig historie som måtte frem.

Var det en ferdig idè eller vokste det frem gjennom skriveprosessen?
I 2020, bestemte jeg meg for å skrive en novelle for øvelse, bare for å lære hvordan. Jeg hadde ingen intensjon om å vise det til noen. Som sanger og musiker, bestemte jeg meg for at å skrive en drama novelle ville bli det enkleste å researche og skrive, men jeg hadde ingen spesiell ferdig ide i tankene. Det falt seg bare naturlig.

Hva fikk deg til å ville skrive en bok? Hva inspirerte deg?

Livet vårt, først og fremst. Jeg hadde hverken hatt ro til å se film eller lese bøker før jeg ble syk, men da hadde jeg ikke noe annet valg enn å ligge til sengs, så det ble til at jeg så noen filmer, og la merke til at de ofte hoppet frem og tilbake i tid. Så, det var det som inspirerte meg, for var det noe jeg var god på, så var det akkurat det. Jeg tenkte at om jeg bare kunne skrive ned akkurat slik livet vårt hadde vært, uten å tenke på tid og sted, så ville jeg prøve. Og slik gikk det. Jeg forandret på navn og tidsperioder. Senere tok jeg for meg lag for lag og ryddet opp. Det har vært utrolig spennende og ekstremt utmattende. Men egentlig, bare helt fantastisk.

Skriver du på noe nytt nå?
Det er vanskelig å stoppe når jeg først har kommet inn i en flyt. Det er tanker jeg allerede har i hodet, så jeg tenkte, hvorfor ikke fortsette å skrive, iallefall for min egen del. Så Ellinor og Pedro fortsetter sine liv. De har nådd en ny fase, og de kjenner begge hvordan livet ryster dem, lærer dem, utfordrer dem, og samtidig, hvordan kjærligheten dems vokser.

Har du tips eller råd til andre som har lyst til å skrive en bok?
Det er ingen regler. Utover å lese, og skrive. Les alt du kommer over. Du vil lære å se forskjell på hva som er bra og dårlig og hvorfor ting ikke fungerer. Det eneste som betyr noe er å få ordene skrevet ned. Å skrive er den eneste måten du kan finne ut hva som fungerer for deg.

Hvorfor synes du at boken din bør leses?
Den har potensiale til å forstå og se livets virkeligheter på godt og vondt. Den sier noe om livets realiteter i en form som representerer mennesker i livssorg av alle slag. Det er en bok som jeg tror kan hjelpe mange å fortstå det mest sårbare og ofte skambelagte i livet til en pårørende av rus, rusavhengig, eller andre med psykiske lidelser, og at den er med på å fjerne skam. Jeg ville selv ha ønsket å lese en slik bok.

Hvem ønsker du aller helst skal lese din bok?
Pårørende av noen med psykiske lidelser. Mennesker som går gjennom livssorg på en eller annen måte. De med ønske om å forstå, og de som ser potensialet boken har til å brukes innenfor psykisk helse. Ellers passer den for de fleste voksne mennesker.

Hva gjør du når du ikke skriver?
Foruten om å være en iherdig mor, bestemor og kone, så har jeg tider hvor jeg maler bilder, eller er kreativ på andre måter, inne eller ute. og så er jeg å finne på nye oppdagelser I naturen sammen med mannen min. Gjerne langs kysten.