Lyset som ingen kunne slukke : en fortelling om å lyse

Jeg er et lys! Det er lys du trenger for å se. Jeg vet ikke hvordan jeg ble tent, eller hvem som tente meg eller satte inn pæra. Jeg lyser så du skal se.

Pæra virker. Jeg lyser sterkt. For sterkt kanskje? For noen.

Det jeg nå ønsker meg mest her i verden, er en jobb innenfor skjønnhetsbransjen hvor jeg hører til, men ikke har noen plass i for tiden. En jobb sammen med mennesker jeg trives med og som trives med meg, og som jeg ikke mister. Jeg skal dit!

Jeg sitter i en rød velursofa i salongen til Laila. Hun er frisør. Det lukter godt i den salongen. Kortveggen jeg har bak ryggen, er full av produkter. Dem kjenner jeg. Jeg er også frisør. Laila har to vasker og tre stoler med store speil. Ved siden av hver stol står trillebordene med fire hyller hver til småprodukter, sånn som spenner, kammer, børster, klyper og alt mulig. Jeg sitter som vanlig med mobilen i hånden. På nettet har jeg mange venner, mange farger, mye spenning, masse underholdning og inspirasjon. Den verdenen er der for meg uansett. Nesten alltid. Som for alle andre unge.”

Boka er laget ved at Maria Anusha Hjelset Aaby, har skrevet ned sine opplevelser og refleksjoner knyttet til oppveksten sin og livet hun har i dag. Det har Hilde-Gunn H. Hjelset Aaby benyttet seg av som et råmateriale for å dikte fram innholdet i boka. «Jeg» er ikke Maria, men hun har opplevd en del som likner.

Om adopsjon, ADHD, mobbing, rasisme og kjærlighet.